Fremtidens arbeidsliv

Dette er ferdighetene alle må ha og hvordan du kan styrke disse i egen organisasjon

Toppledere ble i en undersøkelse bedt om å nevne hvilke ferdigheter som er de viktigste å inneha i morgendagens arbeidsliv.

Det kan vise seg at enkelte medarbeideres kompetanse og ferdigheter i dag er mer verdifulle enn andres fremover.

Så hvilke ferdigheter betyr mest? Lederne ble i undersøkelsen bedt om å dele sin oppfatning av hvilke ferdigheter som vil bety mest fremover. Her er hva de sa – og hvordan virksomheten kan hjelpe dine ansatte med å utvikle disse.

 


De 5 viktigste ferdighetene fremtidens arbeidsliv vil kreve:

#1: Tilpasningsevne

Roller, team og organisasjoner utvikler seg raskere enn noen gang. Organisasjoner prioriterer smidighet – med den konsekvens at de reviderer og tilpasser strategier med høyere endringstakt enn tidligere.
Tilpasningsevne – evnen til å omfavne disse endringene og dra nytte av dem er derfor avgjørende for langsiktig suksess. Dette er også selve kjernen i vellykket ledelse og innovasjon.

En tilpasningsdyktig leder evner å møte nye utfordringer når de oppstår og stoppes ikke av plutselige endringer. Å være tilpasningsdyktig betyr at du er komfortabel med usikkerhet, ikke havner i en situasjon hvor mye negative reaksjoner trigges eller bruker unødvendig langt tid på å fordøye hvor vanskelig det er – men skifter raskt til å søke løsninger, kommuniserer med teamet ditt om neste steg og skaper en strategi for handling.

Ett eksempel; generativ kunstig intelligens og maskinlæring kommer med voldsom fart og tar plass i arbeidslivet. Individer med sterk tilpasningsevne føler seg ikke truet av disse verktøyene. I stedet griper de mulighetene og holder søkelys på det som betyr mest – å skape resultater og suksess.

#2: Samarbeid

Samarbeid er evnen til å omfavne en «vi før jeg»- mentalitet, legge til side en individuell agenda og jobbe sammen som et team for å utforske hva som er mulig. Effektivt samarbeid fører til mer innovasjon, bedre kommunikasjon, smartere beslutninger.

Teamarbeid er en av de største driverne for å sette, forme og bygge kultur. Det er i team og i konteksten av ‘ekte arbeid’ at vi tester verdiene våre, antakelsene våre og oppfatningen av normer.

I takt med at måten vi arbeider på fortsetter å utvikle seg, endres også måten vi samarbeider på. I matriseorganisasjoner er samarbeid en mulighet til å styrke ens personlige merkevare og bygge tillit. Uansett om teamene er samlokaliserte eller ikke, er medlemmene mer effektive samarbeidspartnere når det er en følelse av psykologisk trygghet. Sterke samarbeidspartnere bidrar til denne psykologiske tryggheten og hjelper teamet til å føle seg komfortable med å utfordre og være kreative. Gode samarbeidspartnere omfavner eksperimentering og søker kontinuerlig etter forbedringer.

#3: Kommunikasjon

Kommunikasjon har mange former, og det å ha ansatte som behersker flere kommunikasjonsmåter, er til fordel for en organisasjon. Mens det å være en sterk skribent eller taler er en komponent, er vellykkede kommunikatører også dyktige til å klart formulere en synsvinkel og tilpasse denne meldingen til målgruppen for å maksimere påvirkningen.

Kommunikasjon skjer i økende grad «her og nå» Samtaler gjennomføres over flere medier samtidig; på Teams, i kommentarseksjonen av et delt dokument, over e-post og gjennom impromptu møter ansikt til ansikt.

Utfordringen ved å operere i et stadig mer komplekst forretningsmiljø, krever at man også styrker organisasjonens egne kommunikasjonsteam. Dette for å sikre en tydelig og overbevisende stemme om selskapets strategi, resultater og fremtid. Rollen som Chief Communications Officer fortsetter å vokse med et stadig bredere ansvar for bedriftskommunikasjon, medierelasjoner, krisehåndtering og sosiale og digitale medier.

#4: Kritisk tenkning

Det er 5 typer kritisk tenkning: strategisk, taktisk, analytisk, innovativ og implikativ (en beslutningsprosess som sammenligner flere utfallsløp). De beste i næringslivet veksler sømløst mellom disse forskjellige elementene mens de forholder seg til vekslende situasjoner. Det er de medarbeiderne og lederne som både ser sammenhengene og kobler dem på en meningsfull måte.

Hvor andre ser kun datapunkter, finner kritiske tenkere innsikten som skaper resultater for både organisasjoner og enkeltindivider. I møte med økende kompleksitet og økende datatilførsler, benytter disse individene seg av egenskaper som f.eks. digital kompetanse for å se gjennom kaoset, kartlegge en vei fremover, håndtere risiko og forventninger fra interessenter.»

Når organisasjoner søker å transformere for vekst, spiller kritisk tenkning en vital rolle – det er den hemmelige ingrediensen som finner forbindelser og driver betydningsfull endring.

#5: Empati

Empati er evnen til å fornemme andres følelser og hvordan de ser ting. Empatiske ledere oppnår kontakt og kobling med mennesker fra ulik bakgrunn og erfaring, fordi de forstår deres kommunikasjonspreferanser og kan nærme seg hver situasjon unikt. De viser genuin omsorg for andre og samhandler med mennesker på en måte som får dem til å føle seg forstått, verdsatt og motivert.

Det moderne arbeidsliv er komplekst, fylt med personlige og profesjonelle prioriteringer som ofte konkurrerer med hverandre. Empatiske ledere ser sine medarbeidere som «hele mennesker» – alt fra hvordan møter planlegges til hvordan de engasjerer og inspirerer sitt team.

Empatiske ledere vil være følsomme for medarbeideres bekymringene og vil kunne avmystifisere og kommunisere mulige konsekvenser. For noen medarbeidere er det for eksempel en frykt for at AI kan erstatte jobben deres og true levebrødet.

Utvikling av riktige arbeidsferdigheter for suksess

Å kjenne de viktigste ferdighetene er én ting. Å forstå hvordan man utvikler dem hos de ansatte er en annen.

Ofte er ansatte i posisjoner hvor de ikke nødvendigvis får vist frem sine beste ferdigheter i det daglige. Et teammedlem kan være en enestående verbal kommunikator, men er i en rolle som krever lite person-til-person-interaksjon. En annen kan være en fantastisk samarbeidspartner, men jobber vanligvis med soloprosjekter. En ferdighetskartlegging vil kunne avdekke skjulte egenskaper og kompetanse på tvers av organisasjonen.

For å utvikle de ønskede individuelle ferdighetene, må organisasjonen utvikle målrettede strategier som fremmer disse. Først og fremst er det avgjørende å etablere en kultur som verdsetter kontinuerlig læring og utvikling.

Ved å investere i utdanning og trening, styrker organisasjonen ikke bare individuelle ferdigheter, men fremmer også en positiv atmosfære preget av læring og vekst. En effektiv tilnærming er å tilby regelmessige opplæringsprogrammer og workshops som setter søkelys på ønskede ferdighetene. Dette kan være kurs i konfliktløsning, teambygging og kommunikasjonsteknikker.

Implementering av mentorprogrammer er en annen nyttig metode. Å knytte erfarne ansatte med mindre erfarne kolleger gir en unik mulighet for kunnskapsoverføring og ferdighetsutvikling. Dette støtter ikke bare den enkeltes vekst, men bidrar også til å bygge sterke bånd og et kollaborativt arbeidsmiljø.

Videre bør lederne i organisasjonen modellere ønskede ferdigheter. Dette sender et sterkt signal om at individuelle ferdigheter er verdsatt og prioritert i organisasjonens kultur, og det oppmuntrer ansatte til å utvikle seg kontinuerlig.

Uansett hvilken utviklingsstrategi du velger, er det viktig å huske at ferdigheter ikke eksisterer isolert. En helhetsorientert tilnærming anerkjenner at organisasjonskultur og struktur påvirker hvordan ferdigheter kommer til uttrykk.